Beboerne på Hjelle håper  Os kummune nå evner å lytte til de som bor i feltet, og også fremstår som en JA-kommune for dem, ikke bare for utbyggere.
Beboerne på Hjelle håper Os kummune nå evner å lytte til de som bor i feltet, og også fremstår som en JA-kommune for dem, ikke bare for utbyggere.

Hvor går veien videre på Hjelle?

Er det utbyggere i Os som skal få legge føringene for hva som skal tillates i allerede etablerte boligfelt, eller er det arealplanen, Plan- og bygningsloven og nasjonale føringer?

Utbyggingen på Hjelle har over tid vært utsatt for et sterkt press fra utbygger om å få flere boliger inn i godkjent reguleringsplan som opprinnelig var for eneboliger. Utbyggingen har således over tid fått et dårlig rykte, da innfrastrukturen i boligfeltet ikke opprinnelig er bygget for den trafikk som nå kommer som følge av økt boligmasse.

Lavblokker i sentrum

Endringen har så langt vært fra eneboliger til tomannsboliger, noe en kan ha en viss forståelse for. Men det er langt fra tomannsboliger til lavblokker, slik den nye planen nå viser.

Artikkelen held fram under annonsen.

I den opprinnelige planen for området er det tre eiendommer som er avsatt til eneboligformål i tillegg til eksisterende gårdshus i planområdet.

I den nye planen er det foreslått en bebyggelse med 20 enheter +, i tillegg til et eksisterende bevaringsverdig gårdshus fra 1880. Alt dette på et lite areal av det som er igjen av den opprinnelige reguleringsplanen for Hjelle.

Lavblokker er noe beboerne på Hjelle ser for seg hører mer hjemme i sentrumsnære områder, der lignenede boligmasse allerede finnes, og slik arealplanen til Os kommune har føringer for og legger opp til.

Lavblokker er langt mindre naturlig i en eplehage i et etablert eneboligfelt et stykke fra sentrum.

Dette underbygges også med underskriftskampanjen og det overveldende engasjementet som kommunen ble møtt med av beboerne da de var på befaring på Hjelle.

100 prosent oppslutning

Underskriftskampanjen viser at det er 100 prosent oppslutning i boligfeltet om at en ikke ønsker slik utbygging i nabolaget. Mange av beboerne har også påpekt at dersom en slik utbygging blir realisert, så vil de selge og flytte fra Hjelle. De valgte å bosette seg på Hjelle nettopp fordi dette var et enebolig- og tomansboligfelt med et landlig preg.

Beboerne på Hjelle håper således at Os kummune nå evner å lytte til de som bor i feltet, og også fremstår som en JA-kommune for oss, ikke bare for utbyggere.

Må taes hensyn til

Fylkesmannen ba i reguleringsplanen fra 1991 spesifikt om at det gamle gårdshuset på Hjelle med tunet rundt - som er fra 1880 - må taes særskilt hensyn til. Det ble også fastsatt i reguleringsplanen at huset og området rundt skulle ivaretaes.

Artikkelen held fram under annonsen.

Fylkeskonservatoren formulerer sitt standpunkt slik: «Fylkeskonservatoren går i mot ei så sterk utbygging som planen legg opp til, (les reguleringsplan, før den blei godkjent i 1991), og ber om at det blir utarbeidd ein ny plan, der ein tek omsyn til lemstovene på gard nr. 61, bnr. 1 og 2».

Å bygge lavblokker i umidelbar nærhet av dette tunet, er vel ikke å ta hensyn, slik fylkesmannen så tydelig påpeker? Snarere tvertimot.

Ikke i tråd med bestemmelser

En reguleringsplan skal over tid være informativ og forutsende for utbygger og kommune, men også for beboerne i nabolaget. Dette finner en også igjen i kommuneplanen.

Følgende står å lese i arealdelen for Os kommune: «Ved utarbeiding av nye planområde (...) skal det leggjast vekt på eksisterande byggjeskikk slik at nybygg ikkje bryt ned eksistarende utbyggingsstruktur, volum og form på hus, bumiljø, trafikktryggleik og landskap».

Vi kan således ikke se at bebyggelse innenfor planlagt planområde er i samsvar med gjeldende bestemmelser, hverken kommuneplanens bestemmelser, regionale bestemmelser eller Plan- og byggningslovens bestemmelser med retningslinjer for etablering av ny bebyggelse i eksisterende boligområde.

Lavblokker innenfor dette planområdet vil være ruvende og dominerende og ikke forankret i den byggeskikk eller visuelle uttrykk som er i boligfeltet i dag. Trafikksikkerheten for området er heller ikke ivaretatt ved ein slik masiv utbygging som planen legger opp til.

Vi kan heller ikke se at bebyggelsen som er planlagt innenfor planområdet er i samsvar med kommuneplanens arealdel. Bygningsmassen (med lavblokker) ligger ikke i kommunes sentrumsområde, med kollektivt knutepunkt og der det ellers er tilrettelagt for gode, offentlige tjenestetilbud, slik som det er for boligblokk-bebyggelsen i Os Sjøfront, Lurane seniorboliger og Vindu mot Fjorden m.m..

Artikkelen held fram under annonsen.

Småhusbebyggelse som tomannsboliger kan derimot etableres i hele kommunen i samsvar med kommuneplanens arealdel for Os kommune.

Er det utbyggerne som bestemmer?

Arealplanen til Os kommune legger vekt på at fortetting slik som i denne planen, skal være forbeholdt sentrumsstrukturen i Os kommune, med gode kollektivtilbud og hvor det er tilrettelagt for godt utviklet tjenestetilbud. Planområdet på Hjelle ligger heller ikke innenfor langsiktig satsing på kjerneområde for kollektivtransport som beskrevet på side 34 og 35 i kommuneplanens arealdel.

Har Os kommune i.h.t. arealplanen, lovverket i Plan- og bygningsloven og nasjonale føringer, muligheter til å godkjenne en slik plan? Dersom svaret er «ja», er det stor grunn til ettertanke.

Dette vil gi ein sterk signaleffekt overfor andre utbyggere som ønsker å endre reguleringsplanene i etablerte boligfelt, Dette vil føre kommunen inn i ein negativ spiral og sette Os kommune i en ubehagelig klemme, som de sannsynligvis ikke ønsker å være i. Utfallet blir at arealplanen, Plan- og bygningsloven og nasjonale føringer skiller lag med gjeldende praksis.

Er det utbyggere, hvor det måtte være i Os, som legger føringer får hva som skal tillates i allerede etablerte boligfelt, eller er det arealplanen, Plan- og bygningsloven og nasjonale føringer som skal være gjeldende?

Samme fremgangsmåte hver gang

Fremgangsmåten ser ut til å være den samme hver gang. En utbygger ønsker å øke boligmassen for således å berike seg selv, ved å få en større boligmasse for salg. Det blir søkt om endring i den godkjente reguleringsplanen. Taktikken er at utbygger går høyere ut på banen enn det han ser for seg at han får godkjent. Dette gir i sin tur rom for forhandlinger med kommunen.

Kommunen på sin side sier som sant er at dette er alt for mye, og sender således papirene i retur for ny behandling av utbygger, og ber om en ny plan.

Utbygger har da fått en god oversikt over hvor smertegrensen til kommunen går, og således kan være med på å akseptere. Videre innfrir utbygger kommunens ønske om en ny plan. Denne planen blir da nødvendigvis redusert i omfang, men ikke så mye at den kommer nær den opprinnelige planen.

Artikkelen held fram under annonsen.

Kommunen føler de har vært gode forhandlere, og fått ned boligmassen til et akseptabelt nivå som de kan godkjenne.

Men hva med føringene i arealplanen, Plan- og bygningsloven og nasjonale rettningslinger? Er de tilsidesatt og brutt?

Skoleeksempel på hestehandel

Dette er det en kan kalle et skoleeksempel på en hestehandel, eller eplehage-utbygging.

Utbygger får i større og større grad påvirke hvordan kommunen skal bygges ut. Er dette den veien Os kommune ønsker å gå?

En reguleringsplan er ikke bare en kontrakt mellom utbygger og kommunen om hvordan utbyggingen skal bli. Men også et dokument som skal virke informativt og gi forutsigbarhet for de som bor i det aktuelle nabolaget.

De som har etablert seg i boligfeltet og tatt den store, private investeringen det er å kjøpe hus, har gjerne gjort dette pga forventningene til reguleringsplanen, og at boligfeltet har en profil som ivaretar deres ønsker om hvor man vil bo.

Det å være en JA-kommune betyr ikke nødvendigvis at alt er lov. Det å være en JA-kommuen må handle like mye om forutsigbarhet for alle. Også for beboere i etablerte boligfelt.

JA, Os er en kommune som følger den planen og retningslinjene som vi allerede har!

Artikkelen held fram under annonsen.

JA, Os er en forutsigbar og rettferdig kommune for innbyggerne!

JA, Os kommune er folkevalt av våres innbyggere, og ikke av våre utbyggere.

JA, Os kommune lytter til sine innbyggere.

JA, Os kommune er en kommune for folk flest.

Beboere i Hjellevegen