«Hva tenker du på...?»
Ja, det spør Facebook meg om hver dag. Hva jeg tenker, holder jeg stort sett for meg selv. Imidlertid er det et kommunevalg 9. september som engasjerer meg.
Når jeg ser tilbake på snart fire år som fast representant i Fylkestinget og som fraksjonsleder for Høyre i KIRU (kultur, idrett og regional utvikling), har jeg gjort meg noen refleksjoner som vil være retningsgivende for mine valg dersom jeg skulle bli valgt inn i det nye kommunestyret i Bjørnafjorden kommune. Jeg vil dele noe her i dette innlegget.
Samarbeidsklimaet i KIRU har vært preget av ønsket og viljen til å finne gode løsninger for innbyggerne mer enn å ri partipolitiske kjepphester. Enighet og respekt på tvers av tradisjonelle skillelinjer har preget utvalget der mange beslutninger har blitt fattet på bakgrunn av gode diskusjoner og kompromisser. Noe å lære for mange kommunestyrer. En av sakene jeg er mest glad for i KIRU, har vært å kunne gi støtte til Os Orienteringsklubb.
Artikkelen held fram under annonsen.
Velgerne i Bjørnafjorden kommune bør få vite hvilke meninger jeg har for å kunne gi meg en stemme, enten det er via en stemme til Høyre, et ekstra kryss til meg, eller en slenger dersom du ikke stemmer Høyre.
Jeg skal nevne noen nå og komme tilbake til flere i senere innlegg. Noe vil kunne avvike fra lokalpartiets ståsted, men standpunktene er basert på verdisyn, livssyn og menneskesyn, og trygt forankret i Høyres ideologi og ikke minst prinsipprogram. Men som varaordfører Bruarøy nevnte for ikke lenge siden: ”Det er stor takhøyde i Høyre”!
NEI til tiggerforbud
Det er noen saker og standpunkt som er overordnet og ideologisk herunder har betydning for partitilhørighet. Det er blant annet Høyre som forsvarsparti. Selv om jeg er skuffet over at partiet ikke i tilstrekkelig grad oppfyller egne pålegg og forpliktelser i NATO, er det ingen andre som er bedre til å ivareta helheten når det gjelder forsvar og sikkerhet. Kanskje bare Ap har en tilnærmet helhetlig politikk på dette området. At Høyre også har programfestet JA til EU, betyr også mye for meg ut fra at felles problemer løses best i fellesskap. Jeg er også godt fornøyd med at regjeringen har gitt sin tilslutning til FNs migrasjonsplattform.
Skulle jeg bli valgt som kummunestyrerepresentant for Bjørnafjorden kommune, vil jeg stemme NEI til tiggerforbud. Det holder ikke for meg å argumentere med at «de er pågående», «ubehagelige», «vi liker det ikke», osv. Politiet har et argument om at noe av tiggingen kan være del av organisert kriminalitet. Imidlertid er jo organisert kriminalitet allerede forbudt og lovhjemler er på plass! I Høyres prinsipprogram står det blant annet: «Fellesskapet kan aldri frarøve enkeltmennesker dets grunnleggende behov og rettigheter. Alle mennesker har rett til å be om hjelp når de trenger det, også når det skjer i form av tigging».
Gratis skolemat? Det er en «edel» tanke, men jeg er noe skeptisk til om vi har tilstrekkelig infrastruktur. Med det mener jeg om det er tilstrekkelige kjøkkenfasiliteter, spisesaler (klasserom duger muligens til formålet), oppbevaring, kokker? Jeg avviser det ikke helt, men det er ikke førsteprioritet hos meg. Som en digresjon er det jo ikke noe som er gratis, men gjenstand for prioritering.
JA til flere flyktninger
Jeg sier JA til mottak og bosetting av flere flyktninger. Dette forutsetter at flyktningtjenesten har tilstrekkelig kapasitet og at kommunen for øvrig er sitt ansvar bevisst. Særlig de svakeste, de enslige mindreårige har vi et ansvar for å sikre god integrering og oppvekstforhold for. Et ansvar blant andre KrF, i inneværende periode, valgte å se bort fra.
Jeg sier NEI til forpliktende samarbeid med partier som gir uttrykk for, eller har i sitt program, at de er villige til å bryte og/eller utfordre menneskerettighetene.
Jeg sier JA til privat-/offentlig samarbeid, herunder konkurranseutsetting. Ikke fordi jeg ønsker privatisering, men fordi jeg har tro på at konkurranse, med gode offentlige styrings- og rammebetingelser, kan gi gode tjenester, uten at jeg mener at private aktører «alltid» er de beste. La oss også slutte å bruke begrepet «velferdsprofitører». Får meg til å tenke på krigsprofitører.
Artikkelen held fram under annonsen.
Kan hende spør Facebook hva jeg mener om andre saker også. Jeg mener f. eks. også noe om samferdsel og prosesser. Det skal jeg imidlertid komme tilbake til...
